EASTER VS. SPRING BREAK

Det er lang fredag i dag og facebook er full av påskebilder fra Norge. Man skulle tro at påske her i USA var stort, like stort som alt annet, og ut i fra butikkene å dømme så er det stort. Hver butikk du ser er overbombadert med kaniner og egg. Men merker man noe til påske ellers? Nei. Ingen fri-dager, ingen snø, ingen skigåing, kvikklunsj eller solo, men USA har noe som Norge ikke har, SPRINGBREAK. Skal ikke klage på det altså. 

   

 

En uke fri, så vi dro til San Francisco.



Her er 5 må se fra meg om San Fran. 

#1 Golden Gate (Seff) 

 

 

#2 Japaniese Garden (Dra til San Fran for å late som om du er i Japan, superkult.) 

 

#3 World's largest inside rainforest over and under water. (Dra til San Fran for å late som om du er i Amazonas. Enda kulere!) 

Amanda fikk en ny venn i regnskogen. 

 

#4 Union Square - Downtown (Dra til San Fran bare for å se San Fran rett og slett.) 

 

#5 Queen Anne Hotel (Bo på det mest hjemsøkte hotellet i hele San Fran.) 


Må selvfølgelig tilbake for å oppleve Alkatrass som var utsolgt - men hallo fire dager i San Fran er alt for lite uansett. 

En ting til. Det er Påske i Santa Barbara også. Fordi jeg har verdens beste mamma. Smil. 



Ale bildene tilhører // Nukalou 

 

God Påske!   


 

LONELINESS

Her er første kortfilm jeg var med i her i California.

 

 

// Privat 

Creator: Henrietta Darell

Director: Henrietta Darell 

Editor: Henrietta Darell 

Basically the whole thing is made by Henrietta Darell. 

 

// Privat

SAME LOVE

 I dag fikk jeg rede på at Den Norske Statskirke har hatt omstemning på homovigsel i kirken og utfallet endte opp med å bli nei. 

Hæ? - er egentlig alt jeg har å si. 

Hva driver lille dumme Norge med nå da? 

Med ekteskapsloven som kom i 2008, fikk homofile rett til å inngå ekteskap på lik linje som heterofile par. Kirken fikk da rett, men ikke plikt, til å vie homofile. Nettopp. I 2008. Nå er vi i 2014. Jeg trodde vi var på vei fremover, istedenfor går Norge (det landet jeg alltid har vært så stolt av å være fra, frem til dette øyeblikket.) bakover. Jeg trodde Norge var så vel utviklet og på vei, jeg blir flau. 

Norge - Jeg er ikke sint, bare veldig veldig skuffet. 

 

// Privat 

Når jeg reagerte på dette fikk jeg flere kommentarer, 

Hvorfor blir du lei deg?

Hvorfor bryr du deg, hvorfor vil man i det hele tatt gifte seg et sted som er bygd på homofobisk tankegang? 

Drit i kirken, dette er bare en fillegreie. 

Jeg har alltid vært så stolt av å komme fra Norge. Et bittelite land, men likevel så utviklet og modent. Jeg vet at rettigheter for homofile er langt, langt fra likestilt med heterofile verden over, jeg synes det er trist, men jeg har trøstet meg med at det har vært langt der borte. Nå er det Norge, det er mitt eget hjem som diskriminerer. Jeg får vondt inni meg. 

For å være ærlig har jeg ingen anelse om jeg vil gifte meg i kirken, jeg tror faktisk ikke det, men det er prinsippet som irriterer. Jeg blir lei meg fordi tanken på at jeg har mindre rettigehter enn andre mennesker kun fordi min kjærlighet går til samme kjønn. Jeg får følelsen av at min kjærlighet er feil, når den eneste følelsen jeg burde ha er at kjærlighet er det vakreste som finnes og kjærlighet er kjærlighet. Jeg bryr meg fordi en del av hvem jeg er blir diskriminert av en del av mitt eget land. Det er ingen fillegreie for oss som ikke har samme rettigheter som deg. Norge, du som er så stolt av å være så utviklet - vis det da for faen. 

Jeg har aldri pleid å gjøre en stor greie ut av at jeg er lesbisk fordi i mine egene øyne og i mine nærmestes øyne er det ingen forskjell fra å være hetrofil, og jeg kunne valgt å feie dette under en sten også, men den menigheten jeg vokste opp med (Bekkelaget Menighet.) lærte meg nettopp å tro, tro på det du står for, håp for en lysere fremtid, og å vise kjærligheten.  

Vi er ett. Trodde jeg. 



// Privat

Jeg er sikker på at Gud vil se denne kjærligheten blomstre like mye som all annen kjærlighet. 

Gud er enkel. Vi mennesker er kompliserte. 

Størst av alt er kjærligheten. 

Amen. 

SUPERMAN

Okei. 

Jeg bor i California og studerer for å bli skuespiller. 

Nå skal jeg skrive en sånn fin metafor som motiverer alle. 

Det er umulig å bli skuespiller. 

For noen dager siden var jeg i en fornøyelsespark - Six Flags Magic Mountain. Denne parken har verdens høyeste (121 moh) og raskeste (136 kmt) fall på planeten, kaldt Lex Luthor (Superman sin hovedfiende). Jeg hadde lovet min kjæreste at jeg skulle ta alle attraksjonene parken hadde å by på (i og med at denne dagen var en bursdagsgave til megselv), dette lovet jeg før jeg visste om Lex Luthor. Forestill deg en som er livredd for Japp Spaceshot på Tusenfryd love seg bort til dette. Mareritt. Det var det det var! Jeg grudde meg hele dagen til å bli heist opp i det tårnet. Jeg ble dyttet inn i køen. Jeg sto i køen og kaldsvettet. Jeg kjempet for å holde tårene tilbake. De 90 sekundene på vei opp i tårnet må ha vært de lengste 90 sekundene i mitt liv. På toppen freaket hele systemet mitt ut og jeg ble bare sittende på repeat - No, no, no, no, no, no - det sluttet ikke før den fallt. 

 

//Privat 

Følelsen jeg hadde rett før var den verste følelsen. Følelsen jeg hadde direkte etter fallet var den beste. 

Her kommer metaforen dere venter på, denne følelsen er den jeg har hver gang før og etter jeg er på scenen, før og etter jeg er foran kameraet. 

Følelsen nå på veien til å bli det jeg vil bli er tøff, men følelsen som kommer når jeg klarer det kommer til å være bedre enn alt. 

Ingenting er umulig. 

NUKA MALOU

Jeg lever simpelt. 

Jeg lever The American Dream. 

Her kan dere se meg i en intro på noe som minner om en dårlig B serie intro. 

 

// Henrietta Darell 

Jeg kan heller ikke love at dette blir noe bedre enn en B serie, men tss, de er jo best.

Les mer i arkivet » April 2014 » Mars 2014

legg meg til som venn




Kontakt


https://www.facebook.com/nukaloublogg


Kategorier



gratisdesign av Tonjemt
hits